Pyreneisk Gjeterhund - Light My Fire Ulva

Ja nå skriver vi snart 2010. Tiden går fort. Er dårlig til å oppdatere bloggen men jeg sitter myyyye forran pc'en og oppgraderer Hans Inges hjemmeside. Vi har hatt tre kull i rask rekkefølge og jeg bare elsker oppdrett og valper så da blir det mye tid i den leiren. Men Ulva har vært på noen utstillinger siden sist og ikke minst har vi vært i Frankrike på den store rase spesialen. Det var utrolig moro, og et herlig reisefølge hadde jeg. Takk for turen til Aina og Freddie. Ulva bestod gjetertesten og jeg var helt i skyene. Hun var knall flink.  På utstillingsfronten er det bare å vente til hun blir mer ferdig. Jeg har byttet fôr for å prøve å få henne litt opp i vekt, og jeg synes det hjelper. En stund veide hun bare 9 kg og hun er jo tross alt 46cm høy, og burde veie mye mer. 

Ellers så er Ulva full av fart og spenning ute men helt avslappet inne. Helt perfekt etter min smak. Vi pusler litt med agility og det liker hun godt. Hun er mye lettere å trene og tåler mer mengdetrening nå. Og ikke minst så forstår jeg nå rasens særegenskaper. Jeg har helt tapt mitt hjerte for denne rasen. Jeg føler de "tenker" mye selv og er kreative, noe som ikke alltid er enkelt for eieren. Ulva lærer før jeg får tenkt meg om. Og det kan jo også være en utfordring, he he. Men mest av alt er det gøy og moro i nærheten av Ulva.
 
Her Ulva og Zizou på vei opp til en av toppene i Pyreneerfjellene.

Ulva er blitt en turbomotor. Blir lite trening nå i ferien, men desto mer miljøtrening. Hun er med på absolutt alt. Og det er mye nytt som skjer som hun ikke har opplevd før. hun takler nye ting helt suverent. Første gang hun gikk på ei flytebrygge smøg hun seg med magen i bakken, hun var ikke redd men hun hun hadde alle sanser på høygir, dette var noe nytt. Andre dagen vi gikk på flytebrygga tok hun bare fart og spant utover med halen i været, hun ballanserte til og med ut på sidearmene, den bikkja er utrolig... Ellers har vi vært på campingtur og det taklet hun veldig bra. Vi hadde en stopp på Stavern og besøkte Aina og Zizou med familie. Det var første gang jeg så Zizou, og han er akkurat like nydelig som på bildene jeg hadde sett av ham. Ulva som da var i høybrunst ble veldig populær hos Zizou, he he.

Så er Kenneltreffet over. Jeg sitter igjen med mange gode minner. aller gøyest var det nok å se alle bergerne. Utrolig gøy. Fullstendig rapport på forsiden på min hjemmeside: facerase.com

Denne helgen har sommeren kommet til Sørlandet. Vi har vært på stranden og kost oss. Ulva oppfører seg helt på trynet på stranda, ja det er flaut å ha henne med, he he. Hun skal gjete barn som løper i vann. Bjeffer og er helt vill. Da jeg bandt henne et stykke unna stod hun å nistirret mot vannet og kom med fortvilte hyl/pip hvert 30 sekund. Hun var helt utslitt da vi kom hjem, stakkar fjolset mitt... Men det er ikke bare mitt firebeinte gull som er giret. Jeg har en to beint "berger" også. Min mellomste gutt var også ganske utslitt etter en dag på stranden. Jeg gav ham en hundeleke og så var det i gang. Se bildene.



Yngstegutten min, Tor Inge er vel helt motsatt. på stranden bare koooser han seg og tar livet helt med ro. Ulva og Sindre har noe å lære der..

Hei igjen.
Nå har vi fått godkjent et område til agilitybanen. Styret jobber  nå med å finne ut hvilket utstyr vi må ha først, og hva vi kan lage selv osv. En spennende prosess. Gleder meg til vi kan begynne å trene. Wachtelvalpene er nå levert. Ulva har strevd med å holde dem samlet. Hun har ett utpreget gjeterinstinkt. Kanskje noe tøff..... På bildet under prøver hun å holde igjen de to wachtelhundene. Hun er fantastisk morsom å se på når hun "jobber".
I dag hedde hun sitt aller første bad. Vet sannelig ikke hva som er vanlig med face rase. Men Ulva blir nok litt preget av Granne og Certa som bare elsker vann. Ulva tørr ennå ikke hive seg på svøm, men det er nære på. 

Har ikke blitt så mye sporing i det siste, men noe har vi fått til. Siste blodspor gikk veldig greit. Vi fant sporslutt uten hjelp av sporlegger. Dette var et skogsspor med en vinkel.  Ulva har utmerket nese men det skorter av og til på konsentrasjonen, når hu skal ha med seg absolutt alt annet også. Ja ja, ligger jo til rasen og så er hun jo bare en liten ungdom.

Vi har jo nå rukket å bli godt kjent med Ulva og hennes personlighet. Har aldri hatt en rase som viser så mye sjarme og "prater" med hele kroppen hele tiden om hun ikke sover da. Ja for inne kobler hun helt av, (stort sett....). Men ute er hun et fyrverkeri av liv. Ørene vipper hun frem og tilbake helt ettersom hva  hun prøver å "si". Spesielt i kontakt med andre hunder er hun probell... tror av og til det går litt for fort. De lurer vel på hva det er for en sort sky som virvler rundt. Men stort sett så introduserer hun seg selv for andre hunder ved å legge seg rett på rygg og lar dem snuse. Så spretter hun opp og er klar til røff lek sekundet etter. Ikke rart det er noen som ikke helt klarer å følge hennes tempo. Men absolutt alle to beinte som ser på dette skuspillet ler godt av henne. Og det gjør vi også. Helt i det siste så har hun fått noen ungdomsnykker. Da kan hun vise en mer hurpete side, og avvise andre hunder med et snerr, spesielt valper, uansett størrelser. Det sitter ikke dypt, og hun kan godt legge seg paddeflat minuttet etter.

Ingen av de andre hundene har en slik oppførsel som Ulva, så jeg må si jeg gleder meg utrolig mye til Sverige-turen hvor Ulva kan møte likesinnede eller!!!!!

Kommer til å fortelle litt om meg og min Pyreneiske Gjeterhund Ulva. Om trening, turer og hverdagen sammen med resten av husets firbeinte og tobeinte. Ulva bor under samme tak som Wachtelhundene Certa og Granne, og den Karelske Bjørnhunden Bonita.  Ellers består huset av meg, Else 35 år og min mann, Hans Inge 38år, begge dypt angrepet av hundegalskap. For sikkerhets skyld har vi hvert vårt kennel-navn. Hans Inge med Kennel Støyletufta som driver oppdrett av Wachtelhunder. (Han er kjempeflink). Og jeg med Kennel The Little Viking, som kommer til å drive oppdrett av Pyreneisk Gjeterhund.  Vi reiser land og strand på utstillinger, samlinger , konkurranser osv osv.  MEN det er likevel hjemme vi har våre tre små "best in show", nemlig våre tre sønner. Eirik 11år, Sindre 8år, og minste gutten, Tor Inge, på 6 år. Siden vi er en skikkelig guttefamilie så har vi bare tisper blandt de fire-beinte.

Bildene av fam. Justnes er tatt 17.mai 2008. Vi reiste rett og slett opp på hytta, tok med hundene vekk fra alt bråk og mas, og bare koste oss i deilig vårsol. Vi var nok de eneste på mange mils omkrets. Blir nok den 17. mai jeg vil huske best. Men gleder meg likevel til  årets 17. mai. Har startet opp egen barnehage med ei studie-venninne. Og kommer nok til å være litt stolt i 17. mai toget, med alle "våre" herlige småtroll.